Intervju i Bergens Tidende 18.12.06 av Silje Stavrum Norevik
Tre menn, tre døgn i Oslo. Fra hovedstadens mest bråkete
kafeer har siviløkonom Ståle Huse forfattet "La Zona Rosa".
- Romanen handler om ensomhet, savn og kanskje lengsel,
sier debutanten Ståle Huse fra Fræna i Møre og Romsdal.
"La Zona Rosa" veksler mellom å skildre hverdagen til Atle, Trond
og Arne. Anmelderene har festet seg ved de eksplisitte og
detaljerte sexskildringene. Kanskje litt for mye i følge
debutanten selv.
- Seksualskildringene kommer av så mange andre drivkrefter i
guttene. De har energi som de forsøker å forløse gjennom sex,
sier Ståle Huse.
- Fortell litt om hovedpersonene dine.
- Atle er den første vi møter, men vi får vite veldig lite om ham.
Han er hemmelighetsfull, observant og kritisk. vi følger han på kafé,
og når han har vorspiel for seg selv. Trond er den tøffe og kule som
tilbringer mye tid på treningssenteret, og lever et ukomplisert liv.
Mens han er en handlingens mann, lever Arne mye mer i fortiden
og prøver å finne ut hvorfor han gjør som han gjør, forteller forfatteren.
Huse er mer opptatt av å skildre enkeltmennesker, enn å gi et bilde
av et homsemiljø.
- Dessuten er det ikke sikkert at disse guttene selv betegner seg som
homofile, den kategoriseringen har media stått for.
Siviløkonomen har lagt budsjettanalysene på hyllen for å gi seg
skjønnlitteraturen i vold på heltid. De siste årene har Huse tilbrakt
timene på støyfulle hovedstadskafeer for å komme inn på storby-
pulsen han forsøker å skildre.
- Jeg trenger bråket deres. Derfor har det vært hektisk skriving og
mer bearbeidelse i etterkant.
- Hva står tittelen "La Zona Rosa" for?
- Det er en bydel i Mexico City, for hundre år siden var det nærmest
en by, langt fra sentrum. Bydelen består av rosa hus og tiltrekker seg
bohemer, homser og lesber. I dag er det mer kommersielt, nærmest
som Grünerløkka i Oslo. Jeg ville kanskje gjenskape La Zona Rosa i Oslo.
Ståle Huses anbefalinger:
George Perec: Tingene
Vi følger et rastløst ungt par som går rundt i Paris, og ser inn i
vinduene til rike folk. Boken beskriver tingene og den enorme
lengselen paret bærer på. Perec beskriver så godt rastløsheten,
skildringen grep meg.
George Bataille: Historien om øyet
Denne boken er skrevet i 1925, men kunne like gjerne være skrevet i
dag. Beskriver lengselen, begjæret, energien og livskraften hos fire
ungdommer som er avhengige av sine seksuelle relasjoner. Mange
spekter i disse ungdommene kommer frem gjennom skildringen av
tøffe handlinger. En kontrastfylt bok som også rommer menneskelig
nærhet.
Emmanuel Bove: Mine venner
Også denne er fransk. Bove skriver om en mann som går rundt i
Paris og beskriver dager i livet sitt. Ett kapittel er viet en fremmed
kvinne som jobber på kafeen. Han får frem ensomheten ved å
fortelle om møtene med mennesker mannen ikke kjenner.
